I løpet av seks dager i mars analyserte miljørådgiver Lise Kolberg og kollegaene hennes restavfallet til innbyggere i Mosseregionen.
Målet med analysen var å undersøke hvor flinke innbyggerne er til å sortere restavfall på anvist måte.
– Vi plukket ut et representativt utvalg av befolkningen, og fikk en renovasjonsbil til å hente restavfall fra nedgravde avfallscontainere, avfallsbeholdere i fellesløsninger og avfallsbeholdere fra eneboliger, forteller Kolberg.
I seks dager analyserte hun og kollegaene 4-500 kilo avfall – manuelt. De fikk god hjelp fra fem studenter fra NMBU.
– Vi satt opp et bord inni en kontainer og sorterte avfallet i ni kategorier. For å få enda mer detaljert data, gikk vi også enda mer detaljert inn i avfallet. Siden Mosseregionen ikke har matavfallssortering, burde vi funnet restavfall og matavfall. Likevel fant vi både plast og papir i samtlige poser.
Mange elver små…
Innbyggerne i Mosseregionen produserer rundt 15 000 tonn restavfall i året. Da sier det seg selv at summen av feilsortert avfall blir ganske stor dersom mange slurver litt.
– Det er store utfall hvis alle gjør det riktig – eller feil. I analysene fant vi for eksempel at 72% av posene inneholdt papir og plast, og utgjorde omtrent 17% av alt avfallet vi undersøkte. Det betyr ikke at alle kaster mye feil, men at mange kaster litt. En gjenganger var kartong fra pappvin, sier Kolberg.
– Vi så at avfall blir best sortert når man har hver sin beholder. Da føler man kanskje mer ansvar for sin egen beholder, kan ikke skylde på andre. Der det finnes felles beholdere burde man ha en adgangskontroll for å ansvarliggjøre de som leverer avfall.
I tillegg burde de gjøre noen tiltak for farlig avfall.
– Det var også noe vi fant i restavfallet; lim, fugemasse, medisinrester og elektronikkavfall. Til sammen utgjør de små objektene ganske store mengder.
I konklusjonen til MOVAR (Mosseregionen Vann, Avløp, og Renovasjon) anbefalte Lise og kollegaene at regionen snarest burde tilby en ordning for kildesortert matavfall, og kjøre kampanjer for å få folk til å bruke beholderne som allerede finnes bedre.